Som ung mann dro han til Hawaii og arbeidet som misjonær. Her ble han kjent med skjebnen til de spedalske som ble deportert til øya Molokai, hvor de ble overlatt seg selv. Den gang fantes det ikke noen medisin mot sykdommen, og isolering var den grusomme ”terapi” man brukte for å beskytte de friske. Da biskopen spurte om en av prestene var villig til å dra til Molokai nølte ikke Damian.

Han dro til øya og levde i 13 år blant de spedalske. Han var deres prest, men også mye mer. Hans praktiske sans førte til store forandringer. Han var byggmester og tømmermann, sykepleier og bonde, og takket være hans energi ble livet mer og mer menneskeverdig.

Hans spesielle omsorg gjaldt barna og ungdommene. Han underviste, grunnla kor og orkester, organiserte menighetslivet og hadde bare ett mål: et menneskeverdig liv for de utstøtte.

På slutten av sitt liv ble han selv smittet. Sykdommen betraktet han som sin vei til å etterfølge den korsfestede, og han døde av sykdommen i 1889, bare 49 år gammel. I 1995 ble han saligkåret av paven.    :: :. www.katolsk.no .: ::